I serien Mortens drømmer har vi etter natten til 1. november kommet til en todelt drøm av det mer absurde slaget. Kanskje det har noe med Halloween å gjøre? Kanskje ikke?
Uansett, jeg var på vei hjem etter noe jeg er litt usikker på hva var. Jeg har i det siste fått to typer nærområder i mine drømmer. Jeg kjenner ikke igjen noen av dem. Ett er et noe forvandlet Trondheimsveien, noe som kan minne om et tettbebygd område i sørligere strøk. Det andre er stor-oslo. Her ligger frognerparker, slottsparken og de andre byelementene bare på rekke og rad opp i åsen. Med en kai øverst.
I denne drømmen var jeg altså på vei hjem en kveld. Da ser jeg min gode venn Ingrid, altså bloggmentor Lars-Eriks kone. Hun hadde det veldig travelt da det viser seg at hun skal låne en campingvogn av vår tredje felles venn Anne-Grete. Jeg tilbyr meg å hjelpe, og det som er deres andre hjem blir tømt for innhold. Jeg spør gjentatte ganger om det virkelig er nødvendig å ta med alt hjem – det var altså mengder av ting. Massevis av klær, dyner og masse elektrisk utstyr. Et digert stereoanlegg på denne campingplassen, men jeg får ikke noe godt svar på det.
Til slutt kommer min far med sin gamle Sierra og tilbyr seg å hente hele campingvognen (som opprinnelig var et telt). Han kjører så campingvognen opp på veien før han rygger den i en voldsom fart bakover. Det ender meg at campingvognen løsner og fyker ut i vannet litt lenger bort.
Det viser seg da at han har truffet en elg!
Elgen har klart å komme seg inn i campingvognen i sammenstøtet og springer det forteste han kan ut igjen – i vill panikk. Elgen kommer så bort til meg for å bli klødd på ryggen og legger beina sine over skuldrene på meg. – Jammen det viser seg at det er en kose-elg utroper en av de andre. På denne campingplassen viser det seg å være elger, en diger drommedar, noen apekatter – alt sammen for publikums glede.
Til sist drømte jeg at min administrasjonssjef ved Høgskolen i Staffeldtsgate egentlig var en bygningsingeniør. Min oppgave var å lede opprustningsarbeidet på en større bro. Tydningen har enda ikke kommet til meg.
