Filosof Arne Johan Vetlesen skriver i en tankevekkende artikkel i Aftenposten Onsdag 8. april at klimakrisen og finanskrisen ikke kan løses samtidig. Årsaken er ifølge Vetlesen at tiltakene som er foreslått for å avhjelpe finanskrisen vil føre til at klimakrisen vil eskalere.
Vetlesen siterer toppsjefene Achim Steiner og Pavan Sukhdev i FNs miljøprogram (UNEP) som 22. oktober i fjor lanserte sin Green new deal: «De økonomiske modellene praktisert i det tyvende århundre støter nå mot grensene for hva som er mulig – mulig i form av å gi mer velstand til de 2,6 milliarder mennesker som lever på mindre enn to dollar dagen, og mulig i form av menneskehetens samlede økologiske fotavtrykk». Ideen bak Green new deal er å se finanskrisen og klimakrisen i sammenheng. Istedet for å forsøke å løse begge separat mener tilhengerne at krisene må løses gjennom et samlet grep.
Vetlesen argumenterer mot denne ideen ut fra tanken om at selve systemet er forfeilet: “Det økonomiske systemet som nå dominerer hele verden: en kapitalisme der aktørene pr. systemtvang og for å overleve søker størst mulig avkastning for enhver investering”. Som eksempel nevner Vetlesen avskoging som av bedriftene føres inn i regnskapet som avkastning samtidig som den fører til utarming. Det er fristende å komme med eksempler fra bilindustrien. Amerikansk krisepakke til bilindustrien skaper arbeidsplasser (redder arbeidsplasser) og sørger for at biler fremdeles produseres i høy hastighet. Både råvareproduksjonen, selve bilproduksjonen, og ikke minst bruk av bil er imidlertid en stor energilekkasje og følgelig belastning for klimaet.
Selv om jeg mener at Vetlesen har flere gode poenger, og dessuten at han trolig har rett i at Green new deal trolig egner seg bedre for politisk retorikk enn faktiske løsninger på problemet, mener jeg at han overser et par viktige innsikter. For det første flyttes mer og mer av den vestlige produksjonen over fra råvareproduksjon og foredling til servicenæringen og informasjonsproduksjon med dertil mindre forbruk av naturressurser.
For det andre mener jeg at Vetlesen for raskt avskriver den personlige moralens rolle (ofte omtalt som verdikrisen). Personlig mener jeg at grådighetskultur, selvrealisering som primært fokus, lettvint avkastning uten syn for fellesskapsverdier, korrupsjon, svart arbeid og ulovlig handel er eksempler på hvordan både finanskrise og klimakrise henger sammen med personlige verdier og allmennmoral.
Jeg tror ikke de beste systemiske analyser kommer utenom dette.
Vel ja, dersom veksten hemmer, så vil jeg si at veksten er et problem. Men veksten kan man jo manipulere med diverse kjemiske produkter, noe som gjør at veksten ikke blir et like stort problem. Men jeg digresjonerer.
Jeg er helt klart for en grådighetskultur, eller var det mot. Jeg ble litt usikker nå.
Natta.
Leste samme artikkel, svært god og treffende. Det er kipt at løsningen som regel svir på pungen, men det er nok realiteten denne gangen også!