Året 2007

Etter inspirasjon fra min gode venn Øyvind skriver jeg også en liten betraktning i forhold til året som er gått.

Dette året har for meg vært et slags “Part two” år. Det mest naturlige er derfor å betrakte de to foregående årene som en enhet. De som kjenner meg vet hvorfor. Julen 2005 fikk jeg en utmattelse som har preget meg i tiden siden. Først seks måneder med sykmelding og det jeg opplevde som en kritisk fase. Deretter langsom oppbygging med stadig noen viktige skritt mot et “normalt” liv.

For hva er et normalt liv?  Vi lever på en måte i en boble. Det moderne mennesket møter sjelden naturlig lidelse og dødelighet. Vi lever lenger enn noen gang tidligere i historien, infeksjonssykdommer er enten utryddet eller vi har medisiner, samfunnets krav til lykke er så stort at mange av oss smiler oss gjennom motgang og vi stuer bort eldre mennesker på institusjoner. Denne boblen fører til at når menneskets dødelighet møter oss blir vi overrumplet.

Prosessen gjennom de to siste årene har vært et møte med denne dødeligheten. Jeg har trodd at jeg har vært uovervinnelig, udødelig. Men man oppdager i løpet av livet at denne uovervinneligheten er en illusjon. Det er først når den avsløres at man virkelig kan leve. Men det er smertefullt fordi man innser at ens prioriteringer ikke er vilkårlige. Man tar valg som har konsekvenser.

En av disse valgene tok jeg i Juni. Jeg meldte overgang fra prestestudiet til mastergradsstudiet i teologi. Dette var på grunn av en vanskelig erfaring i praksis kombinert med nye tanker om nettopp hvordan jeg selv styrer livet.  Jeg trengte denne erfaringen av å ha ryggen fri for å velge på nytt.

En natt i november kom på en måte kallet tilbake, men denne gangen var jeg fri. Jeg kunne velge på nytt og nå kjenner jeg en litt barnlig glede over å gå igang med siste del av teologistudiet som avsluttes neste vår.

Foruten dette har høsten vært preget av arbeidet i Nordisk nettverk for ekteskapet. Samfunnet kan velge å bygge på en konstruksjon eller på det naturgitte. Kravet om statsinititert foreldreskap for lesbiske og på sikt for homofile (bruk av surrogatmor) er en konstruksjon basert på en aggresiv kjønnsideologi som har som mål å viske ut forskjellene mellom mann og kvinne. Barna blir systematisk nedprioritert, og vårt nettverk har ønsket å gi dette en faglig betinget motstand.

Alt i alt har det vært et krevende, men spennende år. Jeg har brukt romjulen på å bearbeide to år som for håpentlig har ført til en større trygghet og ro i livet. Samtidig har jeg fått mulighet til å tenke gjennom vesentlige ting og tatt viktige valg som har vært avgjørende for veien videre. Det kan kanskje sammenfattes i denne bønnen fra Salmenes bok 86.11:

Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.