Da Ålesund brandt? Da tårnene falt? Da Mons fikk unger?
En rekke ganger i min oppvekst bestemte jeg meg for å legge merke til helt vanlige øyeblikk for å huske de for evig og alltid. Jeg husker i grunn ingen av dem med ett hederlig unntak.
Etter min søsters dåp (da var jeg ni år) satt jeg på det hvite og blå teppet på det varme varmgulvet hjemme i Fredrikstad og bestemte meg for å huske det øyeblikket. En morsom lek? Kanskje, men også et lite stykke sosiologisk empirisk arbeide i ung og krøkete alder.
Kåre Valebrokk skriver om dette fenomenet i dagens Aftenposten. Han forteller at det er få på hans alder som ikke husker hvor de befant seg da Kennedy ble skutt eller da tårnene falt i New York i 2001. Selv husker han en tredje nyhetsbegivenhet på samme måte: nemlig krakket 20. oktober 1987. Han stod og holdt foredrag på en boligkonferanse i Stavanger og raljerte over Regjeringens økonomiske politikk.
Krakket på Oslo Børs (som etterfulgte krakket på Wall Street) “satte en effektiv stopper for 80-årenes glade jappetid og ble i tur og orden etterfulgt av skyhøye renter, prisras på boliger og bankkrise. Få har gode minner fra disse turbulente årene. (…) Den 20. og 24. oktober er dager som helst ikke bør nevnes i et middagsselskap med aksjonærer eller børsmeglere til stede. Begge står for historiens verste børskrakk, det første i 1929 og det siste i 1987″.
Jeg husker selv min far ved kjøkkenbordet en fortvilet dag i 1994 fortelle om nedskjæringer på grunn av dårlige tider. Krakket fra 1989 fikk enormt langvarige følger. Man må tilbake til 1929 for å finne et tilsvarende krakk. Men det er ikke så mange av oss som husker hvor vi var den datoen. Likevel, “de harde tredveåra” er et begrep. Konsekvensene ble enorme for de mange arbeidsløse i den vestlige verden.
Jeg har et vagt minne om min 3-årsdag. Kanskje det første minnet som har brent seg fast? Jeg satt på min farfars skuldre da et rådyr gikk over jordet få meter fra oss. En enorm begivenhet i en 3-årings liv. Jeg skalv som et ospeløv og ville i hvert fall ikke i noen barnebursdag etter dette. Jeg hadde fått smaken på villmakslivet. Skjønt villmarkens sønn er vel neppe noen adekvat merkelapp på meg idag.
Del gjerne ditt første minne i responsfeltet.. 
