Skal vi transe?

Øyvind har skrevet et treffende og tankevekkende innlegg om Espen Esther Pirelli Benestad på bloggen sin.

“Denne typen avansert rollespill gir seg ut for å være veldig moderne og individualistisk. Men egentlig er det bare et snyltefenomen, en individualitet som forutsetter andres stereotype roller og rolleforventninger. Det vi heller burde arbeide for, er mer fleksible script for hva en mann og en kvinne kan være og gjøre, uten å hoppe fra den ene kjønnsidentiteten til den andre”.

Den er herved anbefalt! Jeg så selv Skal vi danse på søndag og trodde knapt mine egne øyne. Dette er så opplagt feil at man må være et moderne menneske i 2007 (!) for å ikke avsløre det. En ting er de transseksuelle følelsene og opplevelsen av å ha et annet kjønn på innsiden.

Men for et sirkus det blir når man må bestemme seg når man våkner om morgenen for hva slags kjønn man skal være. Jeg tar den grønne genseren, legger sveisen mot venstre og er mann idag. For eksempel. Hvordan er det å være kone, kollega og venner når man aldri vet om man treffer en kvinne eller mann? Benestad insisterer nemlig på å være begge deler.

I Danmark er det fremmet et krav om at alle kan hete hva de vil uavhengig av kjønn og navnekategorier. En mann skal kunne kalle seg Hilde hvis han ønsker det. Hva med min mor Torleif, eller min medmor Britt Jarleif? Kjønnskonstruktivisme er ideen om at vi til enhver tid kan etablere en ny virkelighet ved å definere oss som noe annet enn den vi er. Biologien er opphevet! Identiteten likeså.